– Vi bidrar til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen

Søk

Parallellsesjoner

Parallellsesjon 1
Kunnskap og arbeidsliv – det avgjørende samspillet for fagskoleutdanning


Møteleder
: Arvid Ellingsen
Innlegg:
Anne Grete Reinertsen, Fagforbundet
Gunnbjørg T. Engehagen, rektor ved Sørlandets fagskole

For å kunne drive utdanning innenfor et fagområde må fagene ha et faglig fundament som ligger til grunn for utdanningen. Dette kaller NOKUT kunnskapsbase. Med kunnskapsbase mener vi selve kunnskapsgrunnlaget til faget. Kunnskapsbasen vil være i stadig endring som følge av utviklingen som skjer i faget. I en fagskolesammenheng dannes kunnskapsbasen delvis gjennom kunnskap fra arbeidslivet, men utdanningene lener seg også på forskningsresultater fra arbeidslivet og andre forskningsinstitusjoner. I tillegg kommer faglig utviklingsarbeid i ulike sammenhenger og fra erfaringskunnskap som etableres ved fagskolene og i samspill med arbeidslivet og andre kunnskapssentre.

Fagskolene trenger ikke å drive med forskning, slik som høyere utdanningsinstitusjoner. Mange fagskoler driver imidlertid med faglig utviklingsarbeid. Alle fagskoleutdanninger skal være faglig oppdaterte, og erfaring viser at dette i mange tilfeller inkluderer å være faglig oppdatert på relevante forskningsresultater innenfor utdanningens fagområde. Kunnskapsbasen for høyere utdanning beskrives slik i Universitets- og høyskoleloven: Høyere utdanning skal være basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap*.

Fagskoleutdanning på sin side skal være yrkesrettet og tilføre samfunnet relevant arbeidskraft. Tilbud om fagskoleutdanning skal primært være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kapasitet og kompetanse, og fagskolene skal raskt kunne fange opp nye behov i arbeidslivet **. Men hvordan etablerer og sikrer fagskolene kunnskapsbasen fagskoleutdanningene bygger på?

Vi vet at samspillet mellom fagskolen og arbeidslivet er avgjørende for kvaliteten i fagskoleutdanning, men i denne sesjonen dykker vi dypere.

Vi spør:

  • Hvordan utvikles kunnskapsbasen i fagskoleutdanning?
  • Hvem "eier" kunnskapsbasen når utdanninger utvikles på grunn av etterspørsel fra arbeidslivet?
  • Hvilken rolle spiller fagmiljøet og studentene i videreutvikling av kunnskapsbasen og i faglig innovasjon/nyskapning?
  • Hvilke fora er best egnet for samarbeid mellom fagskolene og arbeidslivet?
  • Hvordan vedlikeholder og videreutvikler fagmiljøet fagskolens kunnskapsgrunnlag?
  • Hvordan forholder fagskoleutdanninger seg til forskningsresultater og resultater fra faglig utviklingsarbeid?
  • Hva slags utdanningsfaglig kompetanse må en fagskolelærer ha for å kunne tilrettelegge kunnskap på riktig nivå og med relevant profil?
  • Hvilke forventninger er det rimelig å ha til en fagskolelærers deltakelse i utviklingen av undervisning, læring og vurdering innenfor fagområdet?

Parallellsesjonen bygger på kapitlene om

  • Kunnskapsbase
  • Samspill med arbeidsliv og samfunn
  • Utdanningsfaglig kompetanse

i utkastet til dokumentet Kvalitetsområder for fagskoleutdanning (pdf).

* Lov om universiteter og høyskoler (§ 1-3 a) og 1-5 (1)
** Ot.prp. nr. 39 (2006–2007)


Gå tilbake til konferansesiden



Parallellsesjon 2
Den viktige studiestarten – hvordan introdusere studentene i et lærende felleskap?


Møteleder
: Christoffer Blaalid, NOKUTs  styre og nestleder i ONF – Organisasjon for Norske Fagskolestudenter
Innlegg:
Margrete Meidel Ramsdal, AOF Haugaland
Thomas Vikestad Kalvik, Universitetet i Bergen

Fagskolene har en sammensatt studentpopulasjon; fra de helt unge som begynner rett etter videregående, til de i midten av 30-årene som har mange års arbeidserfaring. I denne sesjonen har vi fokus på studiestart og på det å bygge lærende fellesskap og gode læringsmiljøer.

Vi spør:

  • Hvordan innrulleres studentene i en kunnskapskultur?
  • Hvordan skapes gode læringsmiljøer?
  • Hvordan utvikler fagskolene en faglig kunnskapskultur og et sosial læringsfellesskap?
  • Hvilken rolle spiller samarbeid med videregående skoler og arbeidslivet for studentenes mulighet til å relatere den nye kunnskapen til en kunnskap de allerede har ervervet?
  • Hvilke forhold er avgjørende for en god studiestart og for å lede studenten inn i en god læringsbane?
  • Hva er fagmiljøets rolle i å videreutvikle studentenes evne til å lære og til å etablere gode læringsstrategier? Og hvordan bidrar de til det?
  • Hvordan legge til rette for lærende fellesskap og en god læringskultur for deltidsstudenter i arbeid?
  • Hvilken rolle spiller studentinvolvering og studentdemokrati for studentenes læringsmiljø?

I denne sesjonen vil vi blant annet høre fra AOF Haugaland, en fagskole med fagområdegodkjenning, hvordan de introduserer studentene i et lærende fellesskap.

Parallellsesjonen bygger på kapitlene om

  • Startkompetanse
  • Læringsbaner
  • Læringsmiljø

 i utkastet til dokumentet Kvalitetsområder for fagskoleutdanning (pdf).


Gå tilbake til konferansesiden



Parallellsesjon 3
God utdanningsdesign – Hvordan få studentene til å lære?


Møteleder
: Gro Svenneby / AOF Norge
Innlegg:
Fred Johansen, NTNU
Torbjørn Tvedt, rektor ved Fagskolen i Hordaland

Et godt utdanningsdesign holder sammen mange faktorer som bidrar til å legge til rette for god læring og oppnåelse av læringsutbytte. Det må være samsvar mellom utdanningens læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter samt undervisnings- og vurderingsformer. I tillegg må det være tilrettelagt for et læringsmiljø som stimulerer studentene til å være aktive i sin egen læringsprosess. Dette forutsetter godt gjennomtenkte læringsutbyttebeskrivelser og studieplaner som beskriver utdanningsdesignet. I denne parallellsesjonen vil vi dele erfaringer om utdanningsdesign og diskutere ulike læringsformer for dagens og fremtidens fagskoleutdanninger.

Vi spør:

  • Hvordan designe utdanninger som er tilpasset fagets egenart?
  • Hvordan få til et godt samspill mellom faglig- og pedagogisk ledelse, fagmiljøet, studenter, arbeidslivet, fag- og yrkesorganisasjoner og støttetjenester under utviklingen av en utdanning?
  • Hvordan designe gode læringsutbyttebeskrivelser og utdanninger utfra arbeidslivets noen ganger diffuse behovsbeskrivelser?
  • Hvordan får vi studentene til å lære i nettbaserte og campusbaserte utdanninger?
  • Hvilke aktive læringsformer har vi erfart at fungerer?
  • Skal vi ha varierte undervisningsformer for variasjonens skyld? Studentene liker jo forelesninger.
  • Hvordan involvere studentene i utdanningsdesign?
  • Hvor detaljerte bør egentlig studieplanene være? Vi må jo ha litt faglig frihet.
  • Hvilken utdanningsfaglige kompetanse må fagmiljøet ha for å utvikle utdanninger med godt utdanningsdesign?

I denne sesjonen vil vi blant annet høre fra lederen for den sakkyndige komiteen som vurderte nettbaserte utdanninger i NOKUTs tilsyn med tekniske fagskoleutdanninger.

Parallellsesjonen bygger på kapitlene om

  • Utdanningsdesign
  • Læringsutbytte

i utkastet til dokumentet Kvalitetsområder for fagskoleutdanning (pdf).


Gå tilbake til konferansesiden