– Vi bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Søk

Spesielt for EU/EØS-borgere (lovregulerte yrker)

Hvis du er EU/EØS-borger, kan du søke alle typer stillinger som lyses ut i et EU/EØS-land. I de fleste yrker er det ikke nødvendig med noen form for godkjenning før du begynner å jobbe. Det er imidlertid noen yrker som er regulert av lover. I Norge har vi rundt 170 slike yrker, andre land har færre eller flere.

Det er egne regler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i EU/EØS-området.  De aller fleste lovregulerte yrkene omfattes av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet (EU-direktiv 2005/36/EF). Dette direktivet regulerer yrkeskvalifikasjoner i EU/EØS-området. Yrker innen noen sektorer, for eksempel transport, reguleres av særdirektiv.

Målsettingen vår er at du kommer i gang med å realisere planene dine så raskt og effektivt som mulig. Under finner du derfor svar på en rekke vanlige spørsmål om bruk av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Vi har særlig lagt vekt på den praktiske nytten direktivet kan ha for deg.

Vanlige spørsmål og annen informasjon


Yrkeskvalifikasjonsdirektivet om lovregulerte yrker er et direktiv som gjelder for personer med statsborgerskap i et EU/EØS-land. Det omhandler retten du har til å få godkjenning/autorisasjon og praktisere yrket ditt i et annet EØS-land. Hvis yrket ditt er lovregulert i det landet du vil jobbe i, må du søke myndighetene om godkjenning før du begynner å jobbe. En godkjenning krever at du er ferdig kvalifisert til å utøve yrket ditt i et EU/EØS-land. Det betyr også at utdanninger på et lavere utdanningsnivå enn i vertslandet kan bli godkjent.

I praksis betyr dette en mer strømlinjeformet og forenklet godkjenningsprosess. Det betyr at så lenge utdanningen fra hjemlandet ditt gir deg rett til å utøve yrket der, skal denne rettigheten følge deg til andre EU/EØS-land. Det kan stilles andre krav, så som språkkunnskaper og kunnskaper om nasjonale forhold. Hvis disse forutsetningene er oppfylt, kan du søke om godkjenning av yrkeskvalifikasjonene dine i et annet medlemsland. Etter godkjenning, kan du jobbe i det EU-landet du søkte i, og du har rett til å benytte dette landets yrkestittel.

Brukerveiledning til yrkeskvalifikasjonsdirektivet

Brukerveiledningen er utformet som en samling spørsmål og svar som brukerne skal kjenne seg igjen i. Hensikten er å gjøre direktivet mer tilgjengelig og relevant for brukerne.

OBS! I Norge gjelder ikke prinsippet om lang botid (long-term residents).  

Brukerveiledningen finnes på 22 språk. Finn andre versjoner. (Velg dokument under Directive 2005/36/EC - User Guide)

[ - ]

Hvis yrket ditt er regulert av lover (lovregulert yrke), betyr det at myndighetene stiller krav til at du har noen minimumskvalifikasjoner før du får adgang til å praktisere yrket og/eller benytte en bestemt yrkestittel. Dette reguleres av lover og forskrifter. Yrkene godkjennes av godkjenningskontorer.

Les mer om godkjenningskontorer – lovregulerte yrker

[ - ]

I Norge har vi omtrent 170 lovregulerte yrker. For å kunne praktisere i disse yrkene må du søke om godkjenning (autorisasjon) hos riktig godkjenningskontor. Hvis du er i tvil om yrket ditt er lovregulert kan du sjekke listen over lovregulerte yrker i Norge.

[ - ]

En godkjenning av yrkeskvalifikasjoner krever at du er ferdig kvalifisert til å utøve yrket ditt i et EU/EØS-land. Hvis alt dette er på plass, kan du søke om godkjenning av yrkeskvalifikasjonene dine i et annet land. Det finnes imidlertid noen spesielle ordninger:

Sektoryrkene

Denne ordningen omfatter følgende yrker:

  • lege
  • tannlege
  • sykepleier
  • jordmor
  • farmasøyt
  • veterinær
  • arkitekt *

For sektoryrkene er det fastsatt minstekrav for utdanningen i de forskjellige EU/EØS-landene (såkalt harmoniserte utdanninger). Har du fullført utdanning som gir adgang til å utøve et av disse yrkene i ett EU/EØS-land, har du oppfylt kravene som trengs for å utøve yrket i de andre. Minstekravene til de enkelte sektoryrkene finner du i direktivet, eller du kan ta kontakt med godkjenningskontoret ditt for mer informasjon. Se liste over lovregulerte yrker i Norge: Yrkesliste – lovregulerte yrker.

* arkitekt er ikke et lovregulert yrke i Norge, men i mange EU-land. Ordningen med sektoryrke-godkjenninger gjør at arkitekter kan få automatisk godkjenning i et annet EU-land, hvor dette yrket er lovregulert . Dette vil kunne gjøre det enklere å få utøve yrket sitt der. Les mer om sektoryrke-ordningen på EUs nettsider.

Generell ordning

Den generelle ordningen gjelder for de aller fleste andre lovregulerte yrkene. Dette er yrker som for eksempel.lærer, revisor eller elektriker. Yrkene i den generelle ordningen er ikke tilpasset på tvers av EU/EØS med hensyn til minstekrav i utdanning. Ønsker du å jobbe i et yrke som reguleres av den generelle ordningen, vil det landet du ønsker å jobbe i kreve at du har bestemte kvalifikasjoner.

Det er et krav om at det skal være samme yrket du utøver i hjemlandet, som du skal utøve i Norge. Godkjenningskontoret skal undersøke hele yrkesstatusen din. De vil se på yrkeserfaring og formell utdanning samlet, og foreta en helhetsvurdering.

Godkjenningskontoret kan kreve at du gjennomfører en prøveperiode eller avlegger en egnethetstest. Dette skal vise om du er kvalifisert til å utøve yrker der det er vesentlige forskjeller mellom de yrkeskvalifikasjonene som kreves i Norge, og yrkeskvalifikasjonene dine.

Prøveperiode eller egnethetstest kan også bli krevd dersom den utdannelsen du har er minst ett år kortere enn det som kreves i Norge. I slike tilfeller har godkjenningskontoret først plikt til å sjekke om den samlede yrkeserfaringen din helt eller delvis kan kompensere for det du eventuelt mangler i formell kompetanse.

For enkelte regulerte yrker innenfor håndverks-, industri- og handelsvirksomhet kan kvalifikasjonene dine bli godkjent på grunnlag av yrkespraksis dersom du oppfyller direktivets betingelser for praksis. Ta kontakt med godkjenningskontoret ditt dersom du har spørsmål om dette.

Skal du jobbe i lovregulert yrke kan du finne yrket ditt i Lovregulerte yrker – yrkesliste.

Les mer om den generelle ordningen på EUs nettsider.

Midlertidig arbeid

Hvis du kun skal jobbe midlertidig i et annet EU/EØS-land, er reglene mer fleksible enn ved etablering. For enkelte yrker kreves det forhåndsgodkjenning, men for mange yrker vil det ikke være krav om det. De enkelte godkjenningskontorene kan derimot kreve at du sender inn informasjon før du starter med å utøve yrket ditt.

Du må ta kontakt med godkjenningskontoret for å høre hva som gjelder for yrket ditt. Du må være lovlig etablert i et EU/EØS-land for å omfattes av ordningen.

Se hvilket godkjenningskontor som godkjenner yrket ditt.

Offentlig myndighet

Følgende yrker omfattes av dette:

  • politibetjent
  • toller
  • fengselsbetjent

Disse yrkene har med lov og orden i samfunnet, beredskap, redningstjeneste, sikkerhet og vakthold å gjøre. I Norge hører slike yrker inn under offentlig myndighet. Yrkene krever en form for godkjenning, men er ikke med blant de yrkene som yrkeskvalifikasjonsdirektivet eller andre EU-direktiver dekker. Det finnes egne nasjonale regler og ordninger som gjelder for disse yrkene. Hvis du ønsker å jobbe i et av disse yrkene, må du få godkjenning fra rett myndighet.

Politi og rettsvesen (politibetjent)

Har du høyere utenlandsk utdanning som politi, må du søke NOKUT om generell godkjenning av utdanningen din. Da er det en forutsetning at du har høyere utdanning fra utlandet. Les mer om generell godkjenning av høyere utdanning, søkeprosedyre og dokumentasjonskrav.

Hvis NOKUT gir en godkjenning som innebærer at utdanningen i nivå og omfang tilsvarer norsk utdanning, vil Politihøgskolen vurdere nødvendig tilleggsutdanning for at utdanningen blir godkjent fullt ut i Norge. Dette betyr at alle må henvende seg til NOKUT for en nivåvurdering først, og deretter Politihøgskolen for en faglig vurdering av kvalifikasjonene.

I realiteten betyr dette at søkere med utenlandsk bakgrunn må søke opptak ved Politihøgskolen på lik linje med ordinære søkere. De må tilfredsstille alle opptakskrav som gjelder for opptak til utdanningen. Deretter kan de søke om å få innpasset avlagt utenlandsk utdanning som en del av en bachelorgrad avlagt ved Politihøgskolen. En slik innpassing vil føre til et avkortet utdanningsløp.

Finn kontaktinformasjon til Politihøgskolen på nettsidene deres.

Det stilles krav til gode kunnskaper i norsk og engelsk for å kunne utøve politiyrket i Norge. For detaljert informasjon om krav til opptak kontakt Politihøgskolen. Vær oppmerksom på at det er krav om norsk statsborgerskap for opptak til Politihøgskolen.

Toll og avgift (toller)

Har du utenlandske kvalifikasjoner som toller og vil arbeide i Norge, tar du kontakt med Toll- og avgiftsdirektoratets kompetansesenter.

Hovedregelen er at du må ta tollerutdanningen i Norge, som er på 26 måneder. Du må søke opptak på ordinær måte, og legge ved all dokumentasjon på tidligere utdanning og praksis. Søknaden din blir vurdert på individuelt grunnlag, og kravene til opptak blir tilpasset utdanningen du har fra hjemlandet ditt. Det er Toll- og avgiftsdirektoratets kompetansesenter som avgjør om du får fritak eller innpass, eller om du må ta full utdanning i Norge.

Fengselsvesenet (fengselsbetjent)

Har du utenlandsk utdanning som fengselsbetjent og vil jobbe i Norge, er hovedregelen at du må gjennomføre utdanningen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Du må søke opptak på ordinær måte, og legge ved all dokumentasjon på tidligere utdanning og praksis. Søknaden din blir vurdert individuelt, og kravene for opptak blir tilpasset den utdanningen du har fra hjemlandet ditt. Det er KRUS som avgjør om du må ta full utdanning i Norge.

All undervisning foregår på norsk, og KRUS anbefaler bestått Bergenstest for søkere med utenlandsk bakgrunn. For informasjon om opptak og innpass av tidligere utdanning, ta kontakt med KRUS:

Opptakskrav Fengselsskolen

Søknadsinformasjon Fengselsskolen

Tredjelandsborgere

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet omfatter borgerne i 31 land: 27 EU-land, EØS/EFTA-landene Island, Norge og Liechtenstein, og EFTA-landet Sveits.

Personer med annen nasjonalitet/statsborgerskap enn de som er nevnt ovenfor, kalles tredjelandsborgere. Du har flest rettigheter hvis du er fra et EU-land og vil jobbe i et annet EU-land. Hvis du er statsborger i et annet land, har du i enkelte tilfeller de samme rettighetene som borger av et EU/EØS-land og Sveits. Det er vår EØS-avtale med EU som regulerer hvilke regler som gjelder for Norge.

Norge har gjennom EØS-avtalen godtatt følgende regel for tredjelandsborgere:

Familiemedlemmer av EØS-borger

Her gjelder hovedprinsippet om at familiemedlemmer til EU/EØS-borgere, som er del av husstanden, omfattes av yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Familieinnvandring

Det er tre ulike ordninger du kan benytte deg av som familiemedlem av en EØS-borger som bor i Norge. På UDIs nettside finner du informasjon om hvilken ordning som gjelder for deg

Les mer om hvordan du får opphold i Norge på UDIs nettsider.

[ - ]

NOKUT skal besvare henvendelser fra personer som trenger godkjenning av utenlandsk kompetanse. NOKUT er kontaktpunkt for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for yrker som er regulerte av direktiv 2005/36/EF. Dette vil si at vi skal hjelpe deg som borger i et EU/EØS-land med opplysninger om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i Norge.

Vi hjelper også nordmenn som ønsker å jobbe i et lovregulert yrke innen EU/EØS. Vi vil også kunne hjelpe andre lands myndigheter eller kontaktpunkter med det samme.

Du kan kontakte NOKUT på e-post: utland@nokut.no eller ringe oss på telefon 21 02 18 60 mandag til torsdag mellom klokken 12 og 15. Vi tar også i mot besøk mandag og torsdag mellom klokken 10 og 15.

Hva kan du bruke øvrige lands kontaktpunkt til? Skal du jobbe i eller flytte til et annet EU/EØS-land? Hvis du trenger mer informasjon om nasjonale regler og fremgangsmåte for godkjenning av kvalifikasjonene dine, kan du ta kontakt med kontaktpunktet i det landet. Her får du også informasjon om godkjenningsprosess for lovregulerte yrker. Sjekk ut øvrige nasjonale kontaktpunkt.

[ - ]

Adferdskodeksen (Code of Conduct) inneholder regler for hvordan praktiseringen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet skal foregå til beste for brukeren. Den sier noe om god praksis innen områder som:

  • flytting til annet EØS-land
  • permanent eller midlertidig etablering i annet EØS-land
  • regler og fremgangsmåte ved såkalt egnethetsprøve og prøvetid i forbindelse med søknad om autorisasjon i annet EØS-land
  • regler og gebyr ved søknader om autorisasjon

For mer informasjon se:

[ - ]

For de fleste yrker kreves det ingen spesiell godkjenning før du kan begynne å jobbe i Norge. Dette gjelder uavhengig av både utdanningsnivå og internasjonale avtaler. Yrker som bibliotekar, økonom, journalist, hudpleier og maler er eksempler på yrker som ikke krever godkjenning.

Hvis du ønsker å jobbe i denne typen yrker, er det arbeidsgiveren som bestemmer om innholdet og omfanget i utdanningen din er tilstrekkelig for å utføre oppgavene i stillingen du søker. Med andre ord: Du trenger ingen formell godkjenning av utdanningen din.

Oversettelse av dokumenter

Generelt gjelder det at hvis utdanningsdokumentene dine er på et annet språk enn engelsk, dansk eller svensk, bør de oversettes til ett av de nevnte språkene. På denne måten vil det bli enklere for arbeidsgiveren både å forstå og vurdere innholdet i dem, og å avgjøre om du er kvalifisert til den konkrete stillingen du søker. Vi anbefaler at du bruker en offentlig godkjent translatør. Det finnes også private aktører - disse er ikke nødvendigvis dyrere enn de offentlige. Det kan derfor være lurt å sjekke de ulike tilbudene og prisnivåene.

Be gjerne en potensiell arbeidsgiver ta kontakt med oss, dersom det er behov for mer avklaring. Send en e-post til utland@nokut.no eller kontakt oss på telefon 21 02 18 60.

Les mer om yrker som ikke krever godkjenning.

[ - ]

Noen yrker regulere av nasjonale lover (eller særdirektiver). Dette gjelder for eksempel:

  • revisorer, som er omfattet av Direktiv 2006/43/EF
  • forsikringsmeglere, som hører til under Direktiv 2002/92/EF
  • advokater som ønsker å utøve advokatvirksomhet med hjemlandets advokattittel, som er dekket av Direktiv 77/249/EØF og 98/5/EF. (OBS! Yrkeskvalifikajsonsdirektivet gjelder for advokater som ønsker å etablere seg i Norge med norsk tittel)
  • transportsektoren (som for eksempel lokfører og mange sjøfartsyrker), hvor finnes det en rekke særdirektiver
[ - ]

Fram mot 2020 regner EU med sterk økning i behovet for kvalifisert arbeidskraft i hele EU-området. Moderniseringen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet skal legge til rette for økt mobilitet av kvalifisert arbeidskraft i EU/EØS-området, og da først og fremst ved å etablere forenklete og raskere prosedyrer for godkjenning av kvalifikasjoner. Arbeidet med moderniseringen og forenklingen vil fortsette i 2013.

På EU-kommisjonens egne nettsider kan du lese om  fokusområdene for moderniseringen av direktivet:

Modernising the Professional Qualifications Directive will make it easier for professionals to find skilled jobs across Europe

Modernisation of the Professional Qualifications Directive - frequently asked questions

Citizen's summary (pdf).

[ - ]
[ - ]

NOKUT er kontaktpunkt for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for yrker som er regulerte av direktiv 2005/36/EF.